Det er et bilde

Det er et bilde, som ligger gjemt bort i en liten konvolutt. Du smiler på bildet. Og jeg kjenner deg igjen, som om jeg så deg senest i går. Du er yngre enn meg på det bildet.

Tiden er ingen illusjon. Det er ei heller en linje, tiltross for at det virker som fortiden var i går, nåtiden er idag og fremtiden er i morgen. Tiden er en tilstand, tiden er det som består og det vi mister. Tiden går, det minner oss om hva som har vært. Den lager veier, den fyller tomrommet. Man får tid, den kommer automatisk, inntil den slutter og komme. Men du vil aldri vite når din tid er omme, de som vil savne tiden din, er de som blir igjen. Det er de som er igjen som vil undre, over hvor tiden ble av. De vil lure på om tiden har blitt en del av alle de årene som bare har gått siden de sist tilbragte tiden med deg, eller om tiden bare har eksistert som en del av kulissene.

Tiden er ingen illusjon. Tiden er fakta, den konstaterer at jeg er her og du er der.

Vår tid som søsken er ikke over, vi skal begge den samme veien. Men du dro litt før...