Da var vi i gang..

Da var jeg i gang med mitt første blogginnlegg..

Jeg drømte en gang at jeg bodde i en liten hytte, ytterst på en skotsk øy. Jeg bodde alene i dette lille skuret av en hytte, men jeg hadde en sau. Og hytten var plassert ytterst på en klippe som gikk bratt ned til havet, det voldsomme havet som ville sluke hele meg hvis jeg tippet over kanten. Naturen rundt var fabelaktig, med det grønneste gress og de grønneste trær. Litt likt en barnetegning.

Denne drømmen har blitt til en reel drøm. Et sted jeg lengter til når dagene blir for lange. Jeg lengter til sofaen i denne hytten, til de gnistrende flammene i peisen, til glasset fylt med kirsebærvin, til den lille skrivemaskinen som står på pulten. Jeg lengter til pulten som er plassert foran vinduet med utsikt mot havet, havet som stormer mot meg fordi det er uvær. Det tordner, det lyner, det rister og regnet faller og faller..

Kanskje en dag ville jeg sitte der, la fingrene fare over tastaturet mens jeg skriver på en roman fordi jeg har lyst. Ikke fordi jeg er flink, eller fordi jeg er en bestselger. Men fordi jeg liker å skrive, enten om meg selv eller det fiktive.

Denne bloggen er det nærmeste jeg kommer min drøm nå. Her jeg sitter bortgjemt i en leilighet på Oslo øst, jeg har krøpet meg sammen i sofaen, jeg venter på regnet og på at tevannet mitt skal koke opp.

Jeg skriver for å skrive, om noen skulle like det jeg skriver så er det ren skjær bonus.
Jeg kan ikke love at jeg skriver sant, men det finnes kanskje et snev av løgn i alle sannheter, eller et snev av sannhet i mine hviteste løgner..

Vi leses...