Med vilje..

”Jeg tror alle som tar overdose gjør det med vilje.”

Jeg stod tilbakelent mot veggen, støttet meg med hendene bak ryggen og knærne hadde en baklengs knekk. En slags miljøarbeider stilling man etablerer for å kunne ha lange samtaler på rare steder.

Han stod foroverlent, med haken mot stokken sin. Han tittet på meg, utfordret meg og vurderte meg. Han hadde det rampete gutteaktige blikket bare slitne heroinister har.

”Jaha?”

Jeg viste ikke helt hva jeg skulle svare, ordene hans hadde kommet brått på meg. Han stod der med sin lange erfaring som ga han en type kunnskap. Jeg stod der med min fagkunnskap. Jeg ante ikke hva som var rett.

”Ja, man setter da ikke en overdose uten å ville dø. Og vil man ikke dø tar man ikke doser store nok til at man tar en overdose.”

Jeg lette gjennom arkivene med kunnskap i hodet mitt, jeg prøvde å erindre statistikk, sitater eller fakta som kunne motsi han. Jeg likte ikke tanken på at han hadde rett.

”Men det finnes jo unntak…”

Jeg hadde ikke et bedre motargument.

”Joda, det finnes alltid unntak. Men jeg tror at de fleste gjør det med vilje.”

Vi mistet blikkontakten og han gikk sin vei. Jeg så mot gulvet. Nedslått.